blogg.no » Alveprinsessen

Oppgitt...

Jeg er så lei av at dårlig helse og behandling skal komme i veien for livet mitt. Trigeminusnevralgi er utrolig smertefult. Halve ansiktet mitt gjør vondt så godt som hele tiden, i større eller mindre grad. I de siste månedene har det vært ille, og nå har jeg prøvd ut forskjellige medisiner igjen. Pga. at jeg er i en litt spesiell situasjon akkurat nå er det begrenset med hvilke medisiner jeg kan forsøke. Jeg begynte på tegretol i forrige uke, den er en gammel medisin, som de fleste kan falle tilbake på og som mange med trigeminusnevralgi har god effekt av. Jeg merket hurtig bedring. Det tar selvsagt litt tid før medisinnivået i blodet blir stabilt og høyt nok til at det gir konstant effekt. Dessverre er det noen skumle bivirkninger med tegretol, som blant annet Steven-Johnsons syndrom, som til og med kan være dødelig. Dette syndromet kommer med et utslett blant annet. Det er også andre mindre ønskelige bivirkninger, som blåmerker og annet utslett. De siste dagene har jeg fått et merkelig utslett og utrolig mange store blåmerker, i tillegg har jeg kastet opp. Alt dette kan komme av andre ting, men jeg kan ikke ta noen sjanser, så nå må jeg trappe ned så hurtig som jeg kan. Frustrasjonen er stor akkurat nå siden jeg er "at the end of the line" av medisiner jeg kan prøve, så vidt jeg vet i hvertfall. Så nå vet jeg ikke hvordan ting kommer til å bli videre... Det hele føles så urettferdig! Nå vil jeg at det skal skje noe positivt!

Ut på tur, aldri sur...

I dag har vi hatt en ny tur til Trondheim. 6 timer i bilen, men man skal ikke klage. Synd det ikke ble tid til noe shopping denne gangen heller. Men jeg og min kjære har hatt en fin tur, og på hjemveien tok vi oss en tur innom Dolly Dimpels og spiste pizza. Jeg savner litt flere restauranter her vi bor, det er ikke mange og de få som er er ikke av verdens beste kvalitet. Ikke at Dollys er så spesiell, men det er det med at når man bor mer sentralt har man mulighet til å bestille seg en pizza fra Dolly eller Peppes, og det savner jeg litt. Samtidig trives jeg godt med å bo mer landlig. Tempoet er helt annerledes, og jeg liker naturen og fjellene.

Det ble ikke lange bloggen i dag, er sliten etter en lang dag i bilen, men jeg kommer sterkere tilbake.

Klarfølelse

Klarfølelse er en evne klarsynte og medium ofte har, men noen har denne evnen alene. De som har denne evnen kalles empater. Navnet empat stammer fra empati, og forteller at dette har med følelser å gjøre. Forskjellen mellom empati og det å være en empat er at man ikke bare føler med andre, men opplever andres følelser. Alle føler ting på forskjellige måter og en empat føler den aktuelle personens følelser på samme måte som den personen opplever sine følelser. I allefall er dette tilfellet for meg. Om den jeg leser er redd og har en knute i magen, vil jeg først oppleve knuten i magen, det er ikke alltid like lett å forstå at det betyr at denne personen er redd. Derfor kan dette være veldig forvirrende for en empat, spesielt når man holder på å oppdage evnen og ikke har full kontroll over den. Jeg må innrømme at jeg tråkket i salaten flere ganger da jeg fikk denne gaven, men nå har jeg lettere for å styre den, heldigvis. Det skjedde nok noen ganger at jeg trodde følelsene var mine egne, eller at jeg ikke tenkte over at den jeg var sammen med ikke hadde fortalt meg hva han eller hun følte der og da, og at jeg likevel satte ord på det. Denne evnen gir deg mulighet til å hjelpe mennesker på et annet nivå enn for eksempel healing. Du kan blant annet lettere bistå når det gjelder psykiske ting og vanlige følelsesmessige problemer. Man får muligheten til å støtte opp på en helt annen måte. Det letteste å forstå med denne evnen er at man kan kjenne hvor andre har vondt, det kan stort sett ikke misforståes.

Det som er viktig er at man lærer seg å kontrollere denne evnen så man ikke tramper på andres følelser. Du skal ikke kjenne på hvordan andre føler det uten at de har gitt deg tillatelse til det. Det finnes tilfeller der du ikke kan forhindre det, at du ikke har beskyttet deg selv nok, og da holder du det for deg selv. For å beskytte meg selv ser jeg for meg en kule av lys som omgir meg, der ingenting kan trenge inn. Jeg åpner den når jeg skal jobbe med noen.

Klarfølelse brukes også i kommunikasjon med avdøde, altså i arbeidet som medium. Hvis man har denne evnen og samtidig er et medium kan man føle følelsene til avdøde. Man kan kjenne igjen sykdom, hva de følte når de døde osv. . Men alle klarfølte er ikke medium, det er mulig å ha evnen alene. I tillegg er det mulig å utvikle slike evner. Jeg tror alle har dem til en viss grad, det gjelder å jobbe med dem, slik det gjør med alt annet vi kan, ingenting kommer av seg selv.

 

Stikkord:

Kvalm...

Jeg er kvalm og jeg er ikke sikker på hvorfor.... Som nevnt tidligere har jeg byttet ut den nye medisinen Keppra med en eldre variant i samme klassen, nemlig tegretol. Behandling av trigeminusnevralgi er fryktelig vanskelig. Jeg ble spurt i en tidligere blogg om det ikke er mulig å kurere det, og svaret er at som oftest så er det ikke det. Med den klassiske varianten av lidelsen, hvis årsaken er at en blodåre presser på nerven, finnes det noen inngrep det er mulig å prøve. De garanterer ikke at man blir bedre, og de er kompliserte. Den mest vanlige kalles MVD "microvascular decompression", og er en åpen hjerneoperasjon der de opererer inn noe mellom nerven og blodåren for å hindre gnissninger. For meg er dette uaktuelt, i og med at smertene kom etter en skade, og er mer en form for nevropati. Smertene er atypiske, og epilepsimedisiner er den eneste løsningen. Det reparerer ikke, det er bare som et plaster på såret. Det finnes mange å velge i mellom, men førstevalget er ofte den gamle traveren, tegretol. Den har dessverre en god del bivirkninger. Jeg prøver den ut nå, og jeg er dårlig, jeg er kvalm, svimmel og trøtt. Men det kan jo også komme av at jeg får i meg minimalt med mat om dagen pga. smertene. I tillegg går jeg gjennom noe nå, som jeg har tenkt å fortelle mer om siden, som også kan være med på å påvirke formen. Men jeg skal ikke klage, det er mange rundt om som har det verre enn meg.

Hadde besøk av mamma i går, og hun fikk meg til å legge tarot på henne. Tarot er ikke min sterkeste side, men hun synes det er spennende. Dessuten virket det som om hun forsto kortene bedre enn meg. Siden jeg har noen gamle stokker, som jeg ikke liker spesielt godt sendte jeg henne hjem med et par av dem og en bok om tarot, så kanskje hun kan spå meg neste gang ;).
Stikkord:

Klarsynthet

Klarsynthet er et begrep som beskriver en evne en del mennesker har. Jeg mener at alle har evnen, noen i større grad enn andre, og at dette er noe man kan utvikle og jobbe med. Klarsynthet innebærer at man kan se fortid, nåtid og fremtid. Noen ganger kan man se dette mens man snakker med den personen det gjelder, andre ganger ved å berøre noe den personen det dreier seg om har eid, for noen kommer synene spontant. Noen klarsynte er i stand til å se på alle de forskjellige måtene jeg har nevnt. Man ser på mange måter, det kan være gjennom bilder som står stille (som i et fotoalbum), bilder som kommer som en slags serie, eller nesten som en video osv.. Alle disse tingene kan fortelle den klarsynte mye om det han eller hun ser. Det er ikke alltid det er noe man kan gjøre med alle synene man får, andre ganger får den klarsynte en mulighet til å hjelpe. Bildene kan i en del tilfeller også være symbolske. En symbolforklaringsbok hjelper lite da :), da dreier det seg mer om hva akkurat dette symbolet betyr for den klarsynte. Eller om han eller hun prøver å se for noen andre, kan symbolet ha en spesiell betydning for den personen. Det har jeg selv opplevd, det har vært symboler som har vært umulig for meg å tolke, men som den det dreide seg om umiddelbart visste hva sto for og fikk stor mening ut av. Men oftest får ikke klarsynte symboler som vi ikke kan tolke, men som ny kan det være vanskelig å sette ting inn i sammenheng, det er iallefall min erfaring. Men ettersom tiden har gått har ting endret seg og synene har blitt klarere og dermed lettere å få en mening ut av.

Klarsynte kan også ta i bruk hjelpemidler for å få muligheten til å se mer eller forstå synene bedre. Krystallkule er en mulighet, tarotkort eller orakelkort er en annen.


Bildet er av min krystallkule. Jeg har stirret på den i evigheter og det eneste jeg ser er en fin kule i bergkrystall. Det har slått meg at den kanskje er for liten, eller det kan være mangel på trening som er årsaken til at jeg ikke ser noe i den. For jeg ser jo ting uten... Jeg har sett ulykker, det er ikke så veldig morsomt. Jeg kan føle på forhånd hvis noe negativt skal skje. Og jeg kan se ting i fremtiden. Men som de fleste andre hender det at jeg tar feil ;). Men jeg er ingen ekspert, og jeg har ikke finpusset evnen min nok. Men jeg er jo ung enda, så det er masse tid å gjøre det på :).



 

Drager som amuletter

I gamle dager var dragen et symbol på keiseren i Kina, og det sies at den tiltrekker velstand. Hvis du bærer en kinesisk drage som smykke, skal den hjelpe deg med å oppnå respekt. Hvis du henger et bilde av en drage over døråpningen vil det hindre dine fiender i å trenge seg inn i hjemmet ditt, og den vil også avverge dårlig chi. En dragefigur vendt mot døren har samme virkning.

Jeg har to dragefigurer vendt mot inngangsdøren min. Ikke fordi jeg har noen fiender, men jeg liker tradisjonen :).


Dette er min favoritt. Det er en dragefigur laget av jade, og den kommer fra Kina. Jeg fant den i en bruktbutikk, og falt pladask.


Denne er mer fargerik, og noen vil kanskje synes den er for voldsom, men jeg synes den er flott. Den fant jeg på Gran Canaria, der er det et mangfold av slike figurer.

Vinter og trigeminusnevralgi/ansiktssmerter...

Jeg har trigeminusnevralgi, noe jeg har blogget litt om allerede. Kort fortalt er det en nervesmerte i ansiktet som er ekstremt intens. Dessverre er det sånn at vinter og trigeminusnevralgi eller andre ansiktssmerter ikke går særlig godt overens. Vi som sliter med denne sykdommen kan knapt bevege oss utendørs om vinteren, rett og slett fordi vi ikke tåler kulden eller vinden som hører med til denne årstiden. For de som har den klassiske formen for trigeminusnevralgi kan kulde eller vind sette i gang et anfall med lynende smerte i løpet av sekunder. For de andre, som meg, som har den mer atypiske formen vil kulde og vind forverre smertene veldig. Og uansett hvilken type man har vil denne årstiden gjøre livet vanskelig for oss som lider av dette, vanlig mat, snakking og tannpuss kan fort bli fremmedord for oss.

De fleste av oss som lider av dette har prøvd det meste for å kunne bevege oss ute på vinterstid. For det er jo vanskelig å holde seg inne mer enn halvparten av året. Det første man forsøker er gjerne å surre hodet inn i tykke skjerf, nummer to er ofte finlandshetter. Problemet med begge løsningene er at når man puster blir disse plaggene fuktige og dermed kalde, og man får trøbbel igjen. Et annet problem, spesielt med skjerf er at presset det lager på ansiktet også kan føre til smerter. Så jeg ønsker å komme med et tips til de som sliter, slik jeg gjør; vindmasker laget til syklister er supre å bruke for å forhindre smerte. De puster og de presser ikke mye på ansiktet. Man ser selvsagt ikke veldig pen ut med en sånn, men her er det helsen som gjelder. Hvis man må gå for en banditt-look en periode, men unngår å vri seg i smerte, så er det vel verdt det.



Denne masken er fra Gore Bike Wear og er kjøpt hos Hank Sport i Innherredsveien i Trondheim. Butikken ligger like før du kommer til KBS kjøpesenter når du er på vei inn i byen.

Stikkord:

Helg!

I dag har jeg og min kjære sovet lenge. Utrolig deilig. Da jeg sto opp kom Chilly, papegøyen min vandrende mot meg fra stuen. Hun bor i en stender, og om natten henger vi et teppe over, så hun ikke skal dra ut på vift. Men i dag hadde hun gjort det likevel. Heldigvis hadde verken hun eller huset vårt tatt skade av det.

Det var en nedtur å stå opp til så lav temperatur igjen. For det betyr vel mest sannsynlig innedag på meg, og at mannen må dra i stallen for å ta seg av vår nydelige hest. Jeg hadde håpet på mildvær, for da hadde jeg tenkt å tømmekjøre henne, men nå må det vente.

Ellers har jeg ikke mange planer for helgen, men jeg har et mål, og det er å få i meg annen mat enn babymat. Jeg vil spise mat som må tygges. Jeg mistenker at den nye medisinen, Tegretol, har begynt å virke litt, fordi jeg er bedre nå og da. Men med slike epilepsimedisiner tar det litt tid før man kommer opp på et stabilt nivå i blodet, som gir konstant effekt. Men her krysser jeg fingrene for at dette går veien.

I mellomtiden skal jeg kose meg med et slikt:


God helg alle sammen!

Fantasivenner

Fantasivenner er noe vi hører at veldig mange barn har. Albert Åbergs venn het Skybert, og bare Albert kunne se ham. Jeg har tenkt mye på dette fenomenet. Da jeg gikk i de laveste klassene på barneskolen hadde jeg en fantasivenn, hun var en liten heks, som pleide å sitte på pulten min, hihi. Hvis noen av guttene var ekle mot meg fortalte jeg at hun kom til å ta dem og at hun hadde gjort meg også til heks. Når jeg tenker tilbake på dette virker hun veldig ekte. Jeg husker ikke hva hun het, men hun var viktig for meg. Jeg har tre søsken, som alle er en god del eldre enn meg. Og jeg har hørt historier fra de var små, og har hørt at den eldste av dem og noen andre barn i området alle hadde samme fantasivenn som de pleide å dra for å besøke.  Dette tror jeg er mindre vanlig enn at et barn har en fantasivenn. Jeg vet jo nå at jeg så mye når jeg var liten, som de voksne ikke alltid så. Det er tilfellet med veldig mange barn, de ser, de vet, men vi voksne skjønner det ikke. Små barn kan sitte å se på et punkt fremfor seg og småprate, men vi ser ingenting der, og vi lurer på hva som skjer i hodet deres. Men de ser ofte noe vi ikke ser. Så det får meg til å tenke; disse fantasivennene små barn har, er de bare fantasi eller er de noe mer? Jeg tror nok det finnes tilfeller av begge deler. Den lille heksen jeg hadde som venn, hun var nok bare fantasi. Det hadde vært gøy om hun hadde vært virkelig, men det var nok ikke tilfellet. Men i andre liknende situasjoner hender det nok at fantasivennen er mye mer enn fantasi...

Ny neglelakk :)

Det ble ikke mye shopping på turen til Trondheim, men jeg kom i hvertfall hjem med en ny og tøff neglelakk fra Isadora. Den har ekstra bred børste, noe som var veldig snedig under påføringen. Den kalles Wonder nail, og skal sitte lenge (noe som gjenstår å se) og tørker raskt.





Flere som liker fargeglade neglelakker?
Les mer i arkivet » Februar 2010 » Januar 2010
alveprinsessen

alveprinsessen

31, Overhalla

30 år gammel jente, gift med en flott mann. Er veldig glad i dyr, er sånn normalt opptatt av det som skjer rundt meg. Er dessverre kronisk syk, men har det bra likevel. Gladjente som driver med en del innen det alternative

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits